Studentordbok

Noen ord du savner? Gi meg beskjed. Ordboka oppdateres kontinuerlig med nye ord.

A

Akademisk frihet: Prinsippet om og retten til å søke, formidle og debattere kunnskap uavhengig og uten frykt for represalier eller inngrep fra utenforstående.

Arbeidskrav: Mindre oppgaver som må godkjennes for å kunne bestå emnet.

Avhandling: Større tekstbaserte oppgaver som masteroppgaver, men spesielt om doktorgradsoppgaver.

B

Bachelorgrad: Den laveste akademiske graden i Norge, som oftest treårig.

Bacheloroppgave: Den avsluttende oppgaven på mange bachelorstudier. Består som regel av å skrive et lengre faglig arbeid.

D

Disputas: Det offentlige forsvaret av doktorgrader. Det siste steget som må godkjennes for å få doktorgrad.

E

ECTS-poeng: Det europeiske navnet på studiepoeng.

Eksamen: Avgjørende prøve/oppgave som må bestås for å fullføre et emne.

Eksamensperiode: En periode på slutten av et semester der det som regel ikke er undervisning fordi studentene har (og skal lese til) eksamener.

Emnebeskrivelse: Dokumentet (nettsiden) som inneholder alt det du trenger å vite de formelle sidene ved et emne. Emnebeskrivelsen er like viktig som pensum.

F

Fadderuke: En periode på 1-2 uker i starten av studieåret der nye studenter tildeles "faddere" som skal introdusere dem til studiet og ulike aktiviteter. Å delta på fadderuke er helt frivillig, og består av arrangementer som konserter, fester, rebusløp osv.

Fagfellevurdering: En prosess der forskere vurderer kvaliteten på andre forskeres arbeid. All seriøs vitenskapelig forskning skal være fagfellevurdert.

Fakultet: Det høyeste organisatoriske nivået i norske universiteter. Et universitet har som regel flere fakulteter, ett til hvert fagområde de jobber med. Et fakultet består som regel av flere institutter.

Forelesning: En klassisk undervisningsform der foreleseren (læreren) underviser om et tema, og studentene er til dels mer passive tilhørere.

Forskningsmetode: En metodisk tilnærming for å samle og analysere data i et forskningsprosjekt, som brukes for å undersøke og svare på forskningsspørsmål.

I

Immatrikulering: Registrering ved studiestart. For å bli registrert som student må du bli immatrikultert og det er viktig at du møter opp på første studiedag for å bli registrert, ellers kan du miste plassen din.

Institutt: Et lavere organisatorisk nivå i norske universiteter. Instituttene ligger under fakulteter og er ofte spesialisert på smalere fagområder.

K

Kandidat: I eksamenssammenheng kalles studenter/de som tar eksamenen for kandidater.

Kandidatnummer: De fleste eksamener foregår anonymt, derfor får du utdelt et kandidatnummer som du markerer oppgaven din med. Aldri bruk navn på oppgaver med kandidatnummer, det kan i verste fall regnes som fusk.

Karakter: På norske universiteter blir studentenes arbeid vurdert etter en karakterskala fra A til F. A er den høyeste karakteren og F er stryk. Noen emner gir ikke karakterer, men blir vurdert som bestått eller ikke bestått.

Kildehenvisning: En måte å vise til og referere til kilder som er brukt i en akademisk tekst. Kildehenvisninger gir informasjon om forfatter(e), tittel, publikasjonsår og eventuelt sidetall, slik at leserne kan finne og verifisere kildene selv. Kildehenvisninger er viktige for å vise kildebruken, opprettholde akademisk integritet og unngå plagiering.

Kollokviegruppe: En gruppe studenter som møtes regelmessig for å diskutere pensum, gjennomgå fagstoff eller jobbe sammen på oppgaver. De kan være organisert av studentene selv eller av fagansvarlige.

Kontinuasjon (konte): Hvis en student stryker på eksamen blir det i de fleste ordinære emner satt opp en kontinuasjonseksamen, som er et tilbud om en ny sjanse til å bestå emnet. Dette kalles å "konte".

L

Lesesal: De fleste institusjoner har egne rom der studenter kan sitte og jobbe. Disse plassene er ikke forbeholdt lesing, men er åpne kontorlandskap som studenter kan bruke. Noen steder må lesesalplass reserveres, andre steder er det bare å komme og sette seg på en ledig plass.

M

Mastergrad: Grad som kommer etter bachelor. En mastergrad er som regel 2-årig. Noen studier er integrerte, som vil si at du søker rett på et 5 års studie (bachelor og master i ett).

Muntlig eksamen: En eksamensform der kandidaten har en muntlig samtale med en eksaminator, mens det er en sensor til stede.

O

Obligatorisk oppgave (oblig): Mindre oppgaver som må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. Kalles for en "oblig".

P

Pensum: Det obligatoriske lesestoffet i et emne. Du bør lese hele pensum.

Plagiering: Å fremstille andres arbeid som om det var ditt eget. For eksempel å lime inn et avsnitt fra en kilde uten å oppgi kilden.

Praksis: En form for utdanning der studenter får praktisk erfaring i det aktuelle fagområdet ved å jobbe med faktiske situasjoner eller oppgaver på en arbeidsplass under veiledning.

S 

Seminar: En læringsmetode som er mer aktiv, der mindre grupper av studenter og faglige ansatte møtes for å diskutere, jobbe med oppgaver, presentere egne prosjekter og så videre.

Semester: Et studieår består ofte av to semestre: høstsemesteret og vårsemesteret.

Studiepoeng: En standard enhet som brukes til å kvantifisere mengden arbeid som kreves for å fullføre en bestemt utdanning. I Norge består ett års fulltidsstudier av 60 studiepoeng.

Studielån: Økonomisk støtte gitt til studenter for å hjelpe dem med å finansiere utdannelsen. Studielånet må tilbakebetales etter endt utdanning, vanligvis med lav rente og gunstige betingelser. Noe av lånet kan bli omgjort til stipend.

V

Vitnemål: Et offisielt dokument som bekrefter fullføringen av en utdanning eller et studieprogram. Vitnemålet inneholder informasjon om graden man har oppnådd og karakterene man har fått i løpet av studiet.